Det er ikke ytre former som holder kristne fellesskap sammen, men mellommenneskelige relasjoner og Den Hellige Ånd. Fellesskap handler om å leve sammen. Det meste av vår utvikling og vekst som menneske skjer i fellesskap, ingen kan vokse opp uten i fellesskap med andre.

Gud har skapt oss med ulike behov og ulike holdninger. Mange mennesker prøver med sine beste evner å bli kopier av andre. I mange menigheter er det en uskreven regel, at hvis du blir som oss, er du akseptert. Oppfører du deg annerledes blir du stengt ute. Vi blir fort opphengt i alle aktiviteter som utføres i kirken. Hvis du ikke er med på noe, bare er en vanlig kirkeganger, sees du rart på eller så inkluderes du ikke i fellesskapet.

Fellesskap i en menighet må være en helt annen opplevelse enn den vi møter ute i et ellers kaldt samfunn.

Utfordringen er å gjøre kristne fellesskap til en forpliktende opplevelse i en verden der bruk-og-kast-mentaliteten rår.

Et fellesskap der ingen står alene.

Når du leser om de ulike nådegavene, er det ikke bare for at du skal oppdage din gave, men også for at du skal bli fortrolig med de andre; hvordan personer med forskjellige gaver tenker, hvorledes de handler, og hvorledes de utfyller helheten i Kristi Legeme. Jeg tror vi blir beriket både personlig og i våre relasjoner til andre i menigheten ved å ta lærdom av dette.