Frihet i Kristus

Friheten i Kristus innebærer at du er fri til å vokse i din egen takt, til å utvikles på din måte. Du er fri til å være glad når du er glad, til å være trøtt når du er trøtt, til å være engasjert når du kan være det og til å slappe av når du behøver det.


Et av de trelldomsåk som truer mange kristne, er aktivitetskravet. Det kristne virksomhetsapparatet roper etter din innsats. Verdens nød krever ditt engasjement. Du må vitne for naboer, snakke med mennesker du møter. Du må, du må, du må... Og dessuten har jo Jesus sagt at den gren på vintreet som ikke bærer frukt, den skjærer han bort.


Ja, ja. Men vintreet bærer ikke frukt året rundt. Vintreet har sin lange periode med hvile for å komme til hektene igjen. Gartneren vet at vintreet trenger det. Og mennesker som prater om alt man må gjøre, og som legger tunge byrder på andre mennesker - de gjør ikke selv det de krever av andre.


"Herren er min hyrde... Han lar meg ligge i grønne enger." Ja, han lar deg hvile. Han har ingen ting imot det. Han vet at du trenger det. Han vet at det hører til din rytme. Prestasjonen har sin tid, fruktbæringen likeså. Alt dette kommer naturlig som en følge av gartnerens stell, himelens sol og skyenes regn.


Du er fri til å følge denne naturlige rytme i skapelsen, i deg selv. Du har rett til å legge deg ned på den grønne engen og puste ut. Du får lov til å kjenne naturens skjønne dufter og la vinden svale deg. Du får glede deg over solens reflekser i vannets krusning. Det er Han, hyrden, som leder deg dit. "Han lar meg ligge i grønne enger; han fører meg til vann der jeg finner hvile."


Hvorfor skal du la andre sauer jage deg opp og drive deg rundt over bakker og berg, når hyrden har tenkt at du akkurat nå skulle koble av og ha det behagelig og godt under hans overoppsyn? Han vet jo når tiden er inne for nye oppgaver. Og når du kan klare dem.


En annen dag, en annen gang, kommer kanskje nettopp du i full fart gjennom vår Herres hage, oppfylt av noe som har grepet deg, full av lyst og vilje til å gå løs på en aktuell og viktig oppgave. Vær da ikke uvennlig og utålmodig mot de sauer som ligger og hviler seg og har det godt og behagelig akkurat da. Husk at ingen er alltid på topp. Men at vår vidunderlige frihet i Kristus innebærer at han tar hensyn til våre omstendigheter. At han krever av oss hva vi kan - når vi kan det. Men at han ikke krever noe når vi ingenting kan.

 

Ivar Lundgren
Fra boken "Befriad område"
Utgitt på svensk forlag Harriers


Bibelord til meditasjon og ettertanke:
Jeremias 31,25  Salme 23  Markus 6,31-32

Meget er forskjellig, men det er bare utenpå..?!

Denne litt omskrevne strofen fra en barnesang setter spørsmål ved noe som vi trodde var rett, - at det bare var utenpå vi var forskjellige.


Dessverre er ikke dette så riktig som vi har trodd, det er faktisk mer feil enn som så. Vi er ganske forskjellige "inni oss" også. Og vi ser ulikt på saker og ting, og det er ikke alltid enige om alt, således også i menighetssammenhengen og det kristne fellesskapet.


Hvorledes dette oppleves hos den enkelte er viktig å være klar over. Det handler om trygghet, nærhet og tilhørighet i forhold til den menighet og det kristne fellesskapet hver enkelt har del i eller ønsker å ta del i. Om ærlighet, åpenhet og vennskap, - det å kunne si hva vi mener uten å bli uvenner, ikke føre bak lyset, baksnakket eller snakke vondt om andre, - ikke snakke om, men snakke med. Ikke å prestere noe, men å bli akseptert slik vi er.


Det er viktig at vi tar vare på hverandre og inkluderer nye som kommer. Menigheten og det kristne fellesskapet skal oppleves som godt å være i og komme til. "Hva ønsker du og hva trenger du?", skulle være naturlig å spørre om.


Det handler om å få være den du er skapt til å være i den sammenheng Gud har ment at du skal være i.

Peter har forstått dette når han i sitt første brev i Bibelen utfordrer oss til å ta i bruk den nådegave hver enkelt har fått;

 

"Ettersom hver av dere har fått en gave (et særskilt åndelig talent, en nådefull guddommelig utrustning, en nådegave), så tjen hverandre med den som (det sømmer seg) gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde." 1.Pet.4,10

 

Her, umiskjennelig, er en bekreftelse på at hver troende har fått en gave. Her er også en formaning (utfordring) om å bruke den til fordel for andre. Vi kan være sikker på at Gud ikke formaner oss til å bruke noe som vi ikke er i besittelse av, men hvordan får vi det?


Det greske ordet for "gave" i dette verset er "karisma", definert i gresk ordbok som "en guddommelig gave.... en åndelig utrustning.... en gratis gave". Denne gaven er ikke noe vi fortjener. Det som er viktig er vanligvis ikke å gjøre seg fortjent til denne, men å bruke den. Denne type gave er noe vi har, noe som allerede er gitt hver enkelt av oss fra Gud i vår skapelse.

Baksnakk

Vi vet det er galt å baksnakke. Derfor har vi lært oss hvordan vi kan gjøre det uten at det fremstår som så galt. Dersom vi innleder baksnakk-samtalen lurt nok, kan det til og med virke som vi viser omsorg. Nedenfor får du ei liste over vel utprøvde innledninger til samtale om en som ikke er tilstede:


  • Jeg sier ikke dette for å skade ham, men...
  • Vi må be for henne. Vet du at...
  • Du er til å stole på, så du kan vite at han...
  • Jeg vet at jeg ikke burde si dette, men du får sikkert vite det snart likevel...
  • Nå er ikke jeg den som liker å si noe ufordelaktig om noen, men han...
  • Jeg har ikke sagt det til ham ennå, men jeg kommer til å gjøre det.
  • Det er sikkert bare meg det er noe galt med, men jeg må si at hun...
  • Er det noen som har sagt det til ham, eller?
  • Som kristen kan jeg ikke la være å fortelle at han...
  • Jeg vet ikke om det er riktig av meg å fortelle deg dette, men hun...
  • Han er jo en så flott fyr. Det er bare så leit at han...
  • Jeg synes det er viktig for henne at noen flere enn jeg vet at hun...
  • Du er den eneste jeg kan fortelle det til. Han...
  • Jeg unner henne alt mulig godt - det vet du jo - men jeg synes at hun...
  • Når du vet så mye, kan du like gjerne få vite at han...
  • Hva synes du egentlig om henne?
  • Jeg håper du skjønner at jeg forteller deg dette for å hjelpe henne?
  • Du har sikkert allerede hørt det, men han...
  • Jeg lurer på om det er sant at hun....
  • Jeg misliker å snakke om noen som ikke er tilstede, men...
  • Jo da, hun er grei nok, hun, sikkert...
  • Noen må si til ham at det ikke går an å...
  • Jeg vil ikke dømme noen, men hun...
  • Jeg synes det er så forferdelig at folk går rundt og sier at han...

Dagen i dag

Dagen i dag er en merkelig dag. Den er din!
Dagen i går slapp deg ut av hendene.
Den kan ikke få annet innhold enn det du alt har gitt den.
Dagen i morgen har du ikke noe løfte på.
Du vet ikke om du kan regne med å råde over den.
Men dagen i dag er det eneste du kan være sikker på.
Den kan du fylle med hva du vil. Benytt deg av det.
I dag skal du glede et menneske. I dag kan du hjelpe en annen.
I dag kan du leve slik at noen i kveld er glad for at du er til.
Dagen i dag er en betydningsfull dag.
Den er din!


Georg Brandes

Det er vanskelig å....

...glemme det vonde
...tilgi
...unnskylde
...ta imot råd
...unngå å feile
...innrømme sine feil
...spare
...være uselvisk
...gjøre det gode
...være hensynsfull
...være sterk i motgang
...kunne beherske seg
...kunne begynne forfra igjen
...være ærlig
...aldri gi opp...


...men det lønner seg!

Menigheten i prosess

Vet vi hva vi gjør eller burde gjort som menighet? Eller vi kan stille oss spørsmålet: Hva sier Bibelen er vårt oppdrag som menighet?


Det er et par steder i Bibelen som kanskje tydeligere enn noe annet sier hva svaret på dette er:


"Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende." Matt.28,18-20


"Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere skal dere elske hverandre. Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler." Joh.13,34-35


For å nå dette målet trenger vi å planlegge steg for steg som en kontinuerlig prosess i menigheten. En slik prosess starter med å klargjøre hva som er vår identitet som menighet. Prosessen blir som følger:


  • Hva som er vår identitet som menighet
  • Hva er vårt oppdrag som menighet?
  • En situasjonsbeskrivelse. Kartlegging av menighetens tilstand i dag.
  • Utfordringer og behov. Hvilken plan har Gud for menneskene i menigheten?
  • Resursanalyse. Vurdering av vår situasjon. Hva har vi å møte behovene med?
  • Målsetting. Utforming av plan for vårt menighetsarbeid.
  • Organisering av arbeidet. Gjennomføring av våre planer.
  • Evaluering av arbeidet. Fornyelse?
  • Så tilbake til første punkt, - identiteten - og på'n igjen


En slik prosess hindrer stagnasjon (som egentlig er tilbakegang) og hjelper oss til stadig å ha fokus på hva som er vårt oppdrag som menighet.

Utfordring

Det er lett å komme med kritikk i eller mot de kristne fellesskapene

Å finne ut at noe er galt, er enkelt!

Å kunne se hva som er galt, er verre.

Å finne ut hvorfor det er galt, er enda litt mer vrient.

Å se hvordan det kan gjøres bedre, kan bare noen få.

Men å gjøre det er det nesten ingen som vil.

Skal noe bli gjort, så må det gjøres, og noen må gjøre det!

 

Kanskje burde dette være en utfordring for deg?

Svakhet

I et fellesskap vil det alltid være noen, som Paulus også, kaller "de sterke" og "de svake"


Det er noe som ikke stemmer hvis menigheten står frem som "de vellykkedes" menighet, - de som har unngått livskriser og nederlag. Livskriser og nederlag er noe som hører menneskelivet til. En krise eller et nederlag i livet kan innbære en mulighet for vekst og modning i troen. De som har gjennomgått dette vil også kunne ha en erfaring som kan komme andre til hjelp.


Selv om ikke årsakene er like, så vet vi noe om hvor ensomt eller trøstesløst det kan være mens det står på. "Felles skjebne - felles trøst", sier ordtaket. Når noen opplever at vi er sammen om å oppleve kriser og nederlag, kan dette være med å bryte barrikader. Jeg trenger ikke lenger være redd for å tro at det bare er meg som opplever dette. Vi i menigheten burde være flinkere til å stå frem som sanne og ekte (kristne) mennesker.

Det er viktig når vi er sammen å spørre, - ikke bare "hvordan har du det?" - og så !?,


men....

- Hvordan har du det egentlig?
- Hva vil du snakke om nå?
- Hvordan føler du det akkurat nå?
- Hva ønsker du?
- Hva trenger du?


og likevel huske....

- Det er ikke uten videre gitt hvem som er svak og hvem som er sterk.
- Pleier og pasientforhold skaper murer - likeverdige menneskeforhold skaper broer.
- Den som oppfattes som sterk, kan også være svak - og må få lov til det.
- Den som er svak, skal vokse og bli sterk.
- At den enkelte får lov til å være seg selv.
- At den enkelte får lov til selv å kunne si om de føler seg trygg eller ikke.
- At den enkelte får lov til selv å bestemme hva de vil dele og ikke vil   dele.
- At den enkelte får lov til selv å bestemme hva de vil si og ikke vil si.
- At den enkelte får lov til selv å bestemme hvordan de vil være, føle og gjøre.
- Det er ingen "over" meg og ingen "under" meg.
- Noe som er vanskelig for den ene kan virke lett for den andre - og motsatt.
- Skyt ikke på din neste med riktige meninger.
- Vi har ikke fasitsvar, men meninger og tanker underveis.


og å si....

- Vi setter pris på deg.
- Vi vil støtte deg.


Rom.15,1 + 1.Kor.1,26-29 + 2.Kor.13,9

Solospill eller fellesskap

Noen få, de såkalte "Tordenskjolds soldater", gjør det meste. Det betyr at få er villige til å ta på seg oppgaver og dele ansvar. De som "står på" blir ofte gående alene med oppgaven(e) sin(e). Samtidig kan enkelte gå med en feil forståelse av at kristne ikke skal klage, bekymre seg eller ha konflikter. Noen kristne bærer også i seg en "ubibelsk" ydmykhet og oppofferende holdning.


Resultatet blir individualisme og solospill i kristne forsamlinger, - hver og en strever med sitt, ser de mange behov, og prøver samtidig å fylle "de andres" plasser (det som ingen andre ser må gjøres). Lite har en skjønt at ingen kan gjøre alt. Når det i tillegg gis lite respons og "feedback" fra andre kristne (vi er jo ikke så flinke til å gi ros akkurat), og endog til blir utsatt for baksnakk og negativ kritikk, kan en jo tenke seg hvordan arbeidet en gjør blir verdsatt. Dersom en i tillegg ikke har en personlig sjelesørger eller nære venner en kan prate fortrolig med og få hjelp hos, vil garantert ensomhetsfølelsen dukke opp.


Hvilke konsekvenser gir dette? Jo, det fører til minkende glede og motivasjon i det arbeidet en står i, og i verste fall slutter i det. Dessuten blir det enveiskommunikasjon, - noen "der framme" underholder "de som sitter der nede".


Hva er mulig løsning på problemet? Jo, levende kristent fellesskap!

Men, - fellesskap er nesten utenkelig uten samarbeid. Og nettopp samarbeid er en bibelsk begrunnet motivasjon, - les: " Ettersom enhver av dere har mottatt en spesiell gave, så tjen hverandre med den, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde." (1. Pet. 4,10).


Vi er forskjellige, og i den grad vi erkjenner denne forskjellen og ser at vi trenger hverandre, vil vi oppdage rikdommen i samarbeidet og fellesskapet. Våg å være forskjellig, og våg å la andre være forskjellig! Vis respekt for hverandre og ha som mål å få fram hva hver enkelt har fått som sin(e) nådegave(r), og hvor det er naturlig for hver enkelt å bruke denne (disse).


Bibelen sammenligner fellesskapet med menneskets kropp: "I kraft av den nåde jeg har fått sier jeg til hver enkelt av dere: Gjør deg ikke større tanker enn du bør, men bruk din forstand og vær sindig. Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham. Vi har ett legeme, men mange lemmer, og alle lemmene forskjellige oppgaver. På samme måte er vi alle ett legeme i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer." (Rom. 12,3-5).


Det er tre punkt i denne illustrasjonen som spesielt passer sammen med det som er nevnt.


For det første så representerer legemet en helhet, men en helhet bygd opp av forskjellige deler. På samme måte som vi som utgjør Kristi Legeme har forskjellige funksjoner. Vi er ikke alle like. Vi er gitt gaver på ulik måte. På samme måte som vår fysiske kropp trenger hender og føtter og øyne og ører for å fungere tilfredsstillende, på samme måte trenger Kristi Legeme de forskjellige nådegavene for å fungere skikkelig. Vi må ha forening gjennom forskjellighet. Det er godt å vite at vi ikke trenger å være like. Det er OK å være forskjellig.


For det andre kan vi se at vi ikke trenger "å gjøre alt selv". Vi skal gjøre vår del. Andre skal gjøre sin del. Sammen får vi gjort "jobben". Sammen får vi gjort Herrens oppdrag.


For det tredje understreker Paulus vår gjensidige avhengighet i Kristi Legeme. Vi trenger hverandre virkelig. Ingen del av Kristi Legeme kan virke på et øde sted alene og bli en seirende kristen. Gud har viselig skapt oss slik at vi ikke fungerer tilfredsstillende uten gjensidig samarbeid mellom brødre og søstre.

Maur og mennesker

Ute i skogen er det liv i maurtuene. For de fleste av oss er en maur bare en maur. Men det finnes faktisk 43 forskjellige maurarter her i Norge. Og i regnskogen i Peru har forskere funnet 43 forskjellige maurarter på ett eneste tre! Og hver tresort i regnskogen har sine spesielle insektarter som bare finnes på nettopp det treslaget. Og det finnes 50. 000 tresorter i regnskogen....


Gud må være glad i dette biologiske mangfoldet, han som skapte så mye forskjellig. "Herre, hvor mange dine gjerninger er! Og alle har du gjort med visdom; jorden er full av det du har skapt", skriver salmisten (Salme 104:24).


Mennesket utgjør jo bare en art. Men vi er likevel nokså forskjellige vi og! En lufthavn kan virke som en maurtue. Men når du ser på de tusenvis av mennesker som maser så målbevisst frem eller virrer utålmodig omkring, reagerer du med en gang hvis du ser et ansikt du kjenner. To øyne, to ører, en nese, en munn og hår omkring - men alle forskjellige! Og inni er forskjellene kanskje enda større.


Men vi mennesker - og særlig barn og ungdom - opplever ofte et press til å være det samme som "alle de andre" - en frykt for å skille seg ut, være annerledes. Men hvorfor skulle ikke Gud, som har skapt så mange arter maurer, også glede seg over mangfoldet hos mennesker? Så våg å være deg selv! Vern om det menneskelige mangfoldet!


Ivan Chetwynd

Kirkekaffe og kjærlighet

Denne søndagen var det kirkekaffe. Det nyinnflyttede, kristne ekteparet satte pris på det. Etter å ha deltatt på to gudstjenester i sin nye menighet, hadde de ennå ikke fått nevneverdig kontakt med de andre kristne. På kirkebakken etter gudstjenesten svarte folk vennlig på deres spørsmål om menighetens liv og aktiviteter. Likevel følte de seg på en måte litt oversett. Folk gikk ganske raskt hver til sitt, gruppevis eller alene.

 

Dagens kirkekaffe var derfor en takknemlig anledning til å knytte kontakt inn i menigheten. Rommet ble fylt av mennesker som snakket ivrig og høylydt med hverandre. Nykommerne satte seg ved et ledig bord. De var begge spente på hvem som slo seg ned sammen med dem.

 

En kvinne kom bort til bordet deres. Hun så hyggelig ut.

 

”Unnskyld. Er denne stolen ledig?” spurte hun vennlig.

 

”Ja da, vær så god!” svarte de.

 

”Mange takk!”

 

Så tok hun stolen og gikk! Hun parkerte den og seg selv to bord lengre borte, hvor man syntes å ha det riktig festlig sammen.

 

”Unnskyld – er det noen som sitter her?” spurte en middelaldrende herre.

 

”Nei, den er ledig -.”

 

Og stolen forsvant til et annet bord. Den tredje og siste ledige stolen fikk også ben å gå på.

 

De to nyinnflyttede kristne drakk kirkekaffen alene – avkledd alle stoler og ethvert håp om kontakt. De gikk bedrøvet hjem.

 

 

(Hentet fra boken ”Liljer i leirkar” skrevet av Thor Hesselberg)

Å blomstre under beskjæring

Visste du at gartneren beskjærer sin vingård mer iherdig når vinrankene blir eldre?

 

Vinrankens evne til å vokse øker for hvert år, men uten intensiv beskjæring vil planten bli svakere og få stadig mindre frukt. Modne grener må beskjæres ekstra hardt for å gi maksimal avling.

 

Hvis du ser på fremtiden i den modne plantes perspektiv, ligger det mye beskjæring i vente. Men fra gartnerens synspunkt, bærer fremtiden bud om noe vakkert – druer, druer og enda flere druer!

 

Det er trøst i å tenke på moden beskjæring i lys av Bibelens ord, ”når troen prøves”.

 

Hver prøvelse er en sjanse til å styrke troen på Herren og til å mangfoldiggjøre sin effektivitet for Ham.

 

”Mine brødre, se det bare som en glede når dere møter alle slags prøvelser. For dere vet at når troen blir prøvet … fører det til utholdenhet (tålmodighet),” skrev Jakob, ”for at dere selv kan være modne  (fullkomne) og helstøpte  (hele) og ikke stå tilbake i noe. Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse – og så skal han få den” Jak.1,3-5

 

Gud er ikke bare ute etter å ta bort; Han arbeider trofast for å gi plass til ny styrke, produktivitet og åndelig kraft i ditt liv.

 

”Den som blir i Meg og Jeg i ham, bærer mye frukt. I dette er min Far herliggjort, at dere bærer mye frukt.” Joh.15,5


Fra boken "Vintreets hemmeligheter" av Bruce Wilkinson

Lignelse om fiskerne

Fiskerne var omgitt av hav, elver og innsjøer fulle av sultne fisker. De møttes jevnlig for å diskutere oppfordringen til å fiske, overflod av fisk og spenningen med å fange fisk. De ble begeistret for tanken om å fiske!

Noen antydet at de trengte en filosofi om fiske, så de nøye definerte og omdefinerte fiske, og formålet med fiske. De utviklet fiskestrategier og taktikker.


Så innså de at de hadde gått bakover. De hadde nærmet seg fiske fra fiskerens synspunkt, og ikke fra fiskens synspunkt. Hvordan ser fisk på verden? Hvordan ser fiskeren ut for fisken? Hva spiser fisk, og når? Dette er alle gode ting å vite.


Så de begynte forskningsstudier og deltok på konferanser om fiske. Noen reiste til fjerne steder for å studere forskjellige fiskesorter med forskjellige vaner. Noen fikk doktorgrad i fiskologi. Men ingen hadde fisket ennå.


Så det ble nedsatt et utvalg for å sende ut fiskere. Ettersom mulige fiskeplasser var større enn antall fiskere, trengte komiteen å bestemme prioriteringer. En prioritert liste over fiskeplasser ble lagt ut på oppslagtavler i alle slags fellesskaps områder.


Men likevel var det ingen som fisket. En undersøkelse ble lansert for å finne ut hvorfor. De fleste svarte ikke på undersøkelsen, men fra de som gjorde det, ble det oppdaget at noen følte seg kalte til å studere fiske, noen få for å utvikle fiskeutstyr, og flere til å gå rundt for å oppmuntre fiskerne. Hva med møter, konferanser og seminarer, de hadde rett og slett ikke tid til å fiske.


Nå var Jack en nykommer i Fisherman's Fellowship. Etter et rørende møte i Fisherman's Fellowship, dro han på fiske og fanget en stor fisk. På neste møte fortalte han historien og ble hedret for fangsten hans. Han ble fortalt at han hadde en spesiell "fiskegave." Han skulle deretter snakke i alle Fellowship-møtene og fortelle hvordan han gjorde det.


Med alle de invitasjonene til å tale og valget hans til styret for Fisherman's Fellowship hadde Jake ikke lenger tid til å fiske. Men snart begynte han å føle seg rastløs og tom. Han lengtet etter å kjenne fiskebåten igjen. Så han avlyste talene, han trakk seg fra styret, og han sa til en venn: "La oss fiske." De gjorde det, bare de to, og de fanget fisk.


Medlemmene av Fisherman's Fellowship var mange, av fisker det var rikelig, men fiskerne var få!

Introverte mennesker

Folk har mange antagelser om introverte/innadvendte mennesker. De kan bli sett på som merkelige, nerdete og vanskelige - vanligvis helt uten grunn. Vi har tatt en titt på mytene de må hanskes med og hvorfor de er som regel helt usanne.


Ifølge the Psychology Glossary og Carl Jungs teorier om personligheter, betyr begrepet "introvert" å være mer opptatt av sine egne følelsesmessige erfaringer, følelser og tanker. Når det er sagt, kan introverte mennesker også være sosiale - de foretrekker bare ofte å være alene.

 

  • Innadvendte mennesker er sjenerte

Det handler ikke om å være sjenert. Det handler om å finne en grunn til å skape en relasjon. Jo større grunn de har til å skape en relasjon til deg jo varmere vil de være.

 

  • Innadvendte mennesker er uhøflige

Som sagt så trives ikke innadvendte mennesker så godt med småprat. De vil mye heller snakke om ting som er viktig, og småprat er jo ofte uviktige temaer. Noen syns at dette viser at de er taktløse, men en introvert vil si at det er ærlighet.

 

  • Introverte mennesker liker ikke å prate

Innadvendte mennesker elsker å snakke. Det er småprating de sliter med. Finn et emne de er lidenskapelige opptatt av og da vil du sikkert bli overrasket over hvor pratsom de er.

 

  • Innadvendte mennesker liker ikke å være sammen med andre

Introverte mennesker liker seg ofte ikke i store forsamlinger - de føler seg ukomfortable. De vil heller ha noen få, nære venner enn mange bekjente.

  

  • Introverte mennesker liker ikke å gå ut

Dette er selvfølgelig ikke sant. Noen introverte mennesker mener at siden de tar inn informasjon og opplevelser veldig fort, så trenger de bare litt ekstra tid til å fordøye det. Så selvfølgelig liker de å gå ut, det er heller det at de ikke vil overdrive.

 

  • Introverte mennesker vil alltid være alene

En av de største mytene om innadvendte mennesker er at de liker å være alene med tankene sine. Det betyr ikke at de ikke vil være sammen med andre. De har bare store behov for alenetid enn de som er utadvendte, eller ekstroverte mennesker, som det heter.

 

  • Innadvendte mennesker er annerledes

Kanskje det er mer riktig å si at introverte ikke bryr seg like mye med å følge strømmen.

 

  • Innadvendte mennesker er reserverte

Det er en stor forskjell på å ha dyp kontakt med dine egne tanker og følelser, og det å være reservert.

 

  • Innadvendte mennesker klarer ikke å slappe av og ha det gøy

Det å slappe av kan bety helt forskjellige ting for forskjellige folk. Innadvendte mennesker er ofte mer komfortable med å slappe av hjemme enn på en bråkete bar. Det betyr ikke at de ikke har det gøy. 

 

  • Innadvendte mennesker kan bli utadvendte

Introverte mennesker skulle ikke behøve å "fikse seg selv," de trenger å bli akseptert for den de er. Faktisk så viser et studie (Silverman, 1986) at jo høyere en persons IQ er jo større sjans er det for at personen er innadvendt.


  • Innadvendte mennesker er ikke emosjonelle

Bare fordi at de ikke viser følelsene sine til alle rundt dem så betyr ikke det at de ikke føler noe. De er bare mer selektive på hvem de viser dem til.

 

  • Innadvendte mennesker liker ikke å jobbe i team

Innadvendte mennesker er lagspillere så lenge de føler at meningen deres teller. Men i store grupper, og da spesielt i grupper med dominerende personer, føler de seg gjerne ukomfortable med å snakke.

 

  • Innadvendte mennesker er dårlig til å holde presentasjoner

Mange innadvendte mennesker har en naturlig god evne til å holde presentasjoner. Men mens noen mennesker kan holde en spontan presentasjon, ønsker innadvendte mennesker gjerne å forberede seg godt og øve da det kan være utfordrende for hvem som helst å tale offentlig.

 

  • Introverte mennesker overanalyserer alt

Innadvendte mennesker er ikke impulsive. De tar seg tid til å analysere situasjoner og se for seg ulike utfall før de tar en beslutning.

 

  • Innadvendte mennesker kan ikke oppnå like mye som utadvendte

Mange har misforstått og tror at innadvendte mennesker ikke kan nå like langt som utadvendte mennesker. Dette er selvfølgelig helt feil. Det er bare å huske at listen over innadvendte mennesker inkluderer J.K. Rowling, Bill Gates, Albert Einstein, Emma Watson og Warren Buffett - særs vellykkede mennesker.


  • Du går ofte rundt med musikk i ørene

Hvis du stadig vekk går rundt med musikk eller en podcast mens du er på bussen eller på vei til trening, kan det hende du er introvert. Høretelefoner er en god måte å være i din egen boble og stenge verden ute.

 

  • Du elsker å være alene

Du vet de menneskene som ikke takler å være alene og alltid må legge planer sammen med andre? Slik er ikke du! Du er ikke redd for å være ensom - faktisk elsker du ditt eget selskap! Ingenting føles bedre enn en rolig kveld med Netflix eller en bok, uten noen planer. Du liker selvfølgelig også å være sosial, men å være alene er noe du alltid gleder deg til. 

 

  • Du er den som henger med katten på fest

Du vil være sosial, du vil virkelig det! Det er bare det at du ikke liker overfladiske samtaler og typiske bli kjent-samtaler. Du er av typen som er mest komfortabel med mennesker du har kjent i årevis, fordi du allerede kjenner dem. Og sammen med de nære vennene dine er ikke stillhet ubehagelig, det er bare korte pauser mellom de dype samtalene dere har. Når du befinner deg i et rom med ukjente mennesker, blir presset på å "prestere" og være utadvendt for stort. Et koselig kjæledyr gir deg alltid en god unnskyldning til å være litt asosial. 

 

  • Du liker ikke nettverking

Vi må alle gjøre dette fra tid til annen. Kanskje har du vært med på en av de typiske minglearrangementene hvor det er meningen at man skal bli kjent med folk som kan gagne karrieren din. Enkelte mennesker virker som de er født til å bli med på slike arrangementer, men det er ikke du. Du ville heller holdt deg hjemme enn å føle at du må delta i overfladiske samtaler med mennesker du ikke kjenner.

 

  • Du liker å gjøre rolige aktiviteter

Du elsker rolige aktiviteter som å jogge, gå tur i fjellet eller dra på backpacking. I ulikhet med enkelte mennesker som foretrekker å gjøre ting sammen med andre, savner du ofte å være mer alene. 

 

  1. Du liker ikke å ta telefonen

Introverte mennesker liker ofte ikke å snakke i telefon. Hvis du oppfordrer vennene dine til å legge igjen en beskjed på telefonsvareren eller sende deg melding istedenfor å ringe, kan det hende at du er introvert. Det er ikke det at du ikke elsker familien og vennene dine, det er bare det at du helst ikke vil bli forstyrret med mindre det er noe viktig. Du synes kanskje viktige samtaler er bedre å ta ansikt til ansikt, og smalltalk over telefon er ikke din greie. Familien og vennene dine vet allerede at de ikke bør ta dette personlig. 

 

  • Det skal mye til før du kjeder deg

Fordelen ved å være introvert er at du instinktivt ser på ditt behov for å være alene som en positiv egenskap, ikke en byrde. Siden du alltid har tilbrakt mye tid alene, har du blitt selvstendig og begynt å sette pris på tiden for deg selv. Du elsker å gjøre ting som å krølle deg sammen og lese en god bok eller gå på museum alene. Du har også tatt deg selv i å tenke at mennesker som kjeder seg lett ofte bare er kjedelige, og synes synd på dem fordi de ikke nyter sitt eget selskap. 

 

  • Du liker å skrive

Du er den som alltid lager lister, skriver dagbok og huskelapper til deg selv. Siden introverte mennesker ikke liker smalltalk, holder de sine dypeste tanker for seg selv eller forteller dem til sine nærmeste venner. Å skrive ned tankene dine gir deg muligheten til å få ting på avstand og se ting fra et større perspektiv. Introverte mennesker ender ofte opp med å jobbe i en kreativ bransje, fordi de ofte har et øye for detaljer og klarer å tenke utenfor boksen.

 

  • Du liker ikke store folkemengder

For enkelte er en kveld på byen den perfekte måten å tilbringe en kveld. For deg, er dette et mareritt. Å være i en stor folkemengde føles uforutsigbart, stressende og bråkete. Du liker å gå på konsert eller på et sportsarrangement nå og da, men du gidder ikke å anstrenge deg mye for å delta på dem. 

 

  • Du hater å holde presentasjoner

Når du gikk på skolen, synes du muntlige presentasjoner var skremmende, og nå som du jobber, er du heller ikke den som reiser deg opp for å ta ordet. Det spiller ingen rolle hvor mye du har øvd - du liker bare ikke å være oppmerksomheten. Introverte mennesker har vanskelig for å virke selvsikre i offentligheten og skille seg ut fra mengden. På skolen er de introverte ofte de elevene som kan svaret, men ikke rekker opp hånden.

 

  • Du liker ikke overraskelser

Du liker å ha kontroll over ting, og blir nervøs av og ikke vite hva som kommer til å skje. Du misliker ikke fester og heller ike menneskene som er glad i deg, men du liker bare ikke tanken på å gå inn i et rom fullt av mennesker som overrasker deg. 

 

  • Du blir ofte glad når folk avlyser planer

Enkelte mennesker hater at folk avlyser planer, men du blir ofte glad når noen gjør dette. Du lager ofte planer med venner, men for det meste liker du å holde deg innendørs, og håper i hemmelighet at noen kommer til å avlyse.

 

  • Du er god til å lese andre

Siden du ofte er stille i sosiale situasjoner, får du tid til å observere detaljer ved andres oppførsel. Siden du er introvert, har du lært at det er flere sider av mennesker enn det de viser fra utsiden, og du har lært deg å bli godt kjent med mennesker før du dømmer dem. Du er også god til å se hvem som er gode venner og ikke, noe som er litt av grunnen til at vennene dine kommer til deg for å spørre om råd. 

 

  • Du kjenner deg selv

Siden du har tilbrakt så mye tid i ditt eget selskap, vet du godt hvem du er og hva som gjør deg lykkelig. Du kjenner deg selv, vet dine egne grenser og gidder ikke å bruke energien din på ting som ikke betyr noe for deg. Du er ikke den som hele tiden hopper fra en jobb til en annen eller får deg nye kjærester. I tillegg er du veldig opptatt av å være lojal og holder deg trofast mot de du elsker. 

 

  • Introverte vet virkelig hvordan de nyter livet

En stor del av det å være introvert handler om evnen til å sette pris på livet. Du lever i øyeblikket, og enkle ting som en kopp med sterk kaffe eller en søt hund som logrer gjør deg lykkelig.

Forandring fryder

Det heter: ”Forandring fryder”

Har du tro på forandring?

Hva slags forandring spør du?


En forandring der Gud skaper noe nytt gjennom vår skrøpelighet. En forandring som kan skje dersom du er villig til å bøye kne og be Gud lede deg, for så å gå dit Gud leder.


Det tar tid å forandres, og det er først og fremst Gud som må stå for den indre virkelige forandring. Det er en forandring som fryder, selv om den til tider er smertefull.


Forandring trengs, men ikke for forandringens skyld. Evangeliet skal ikke forandres, men kanskje vår måte å formidle evangeliet på skal forandres.


Det handler ikke om å gjøre tingene rett, men å gjøre de rette tingene. Det kan hende vi selv må sette fokus på noe annet enn det vi har gjort før.Er det noen som har hørt dette før; ”Vi har ikke gjort det slik før.”


Det er Gud som kan forandre oss, vi skal våge å tro at Gud kan bruke oss slik vi er, i vår skrøpelighet. Vi må mobilisere i bønn og be Gud vise oss hva vi skal gjøre (eller forandre). Vi skal ”bare” la oss forandre etter Hans ønske.


Vi skal slippe han til i vårt liv og la han lede oss gjennom forandringen. Det kan hende han kan bruke deg til ting du eller andre ikke trodde var mulig å gjøre.


Tradisjon må ikke stå i veien for målet, å vinne mennesker for Jesus! Det nytter ikke med velformet struktur og godt program, eller overfylt tilbud av møter og aktiviteter, for så å overtale mennesker til å være med i dette, uten at det indre liv i menigheten og hos oss som lever der flyter over av kjærlighet.


Det er troen og nåden som gir oss del i livet med Jesus. Ved å overgi seg til Ham får vi erfare Guds kjærlighet i hjertene våre, og da får det som Jesus sa ”flyte strømmer av levende vann fra vårt indre”. Vi får gå i ferdiglagte gjerninger.